tirsdag 16. august 2022

En djerv, beskjeden armépoet

Under rydding dukket dette vesle heftet opp her i sommer.

Et grønt omslag med forfatterens navn, bokas tittel og opplysningen «Dikt».
Samlingen heter «Drømmen» og er den andre av de to diktsamlingene frelsessoldaten Ragnhild Aakermann ga ut på eget forlag.
Den første het «Livsveven» og kom ut i 1972; den andre kom i 1979.

Da jeg fikk ordre til Krigsropets redaksjon høsten 1972,
og igjen ved kongressen i 1973, var Ragnhild Aakermann et navn som dukket opp i spaltene med jevne mellomrom.
I januar 1973 var hun gjest i radioprogrammet «Middagsstunden», der hun fortalte både om sitt liv, om sitt soldatskap i Frelsesarmeen og om sine dikt.

Ragnhild Aakermann ble født i Sarpsborg i 1903
og ble med i Frelsesarmeen her. I 1953 flyttet hun til Bergen.
I et intervju med Bergen Arbeiderblad (i dag: Bergensavisen) i etterkant av innslaget i «Middagsstunden» fortalte hun at hun hadde begynt å skrive dikt allerede som skolepike (hennes egen formulering), men at hun den gang var for sjenert til å vise diktene til andre.
Men da hun var i 15-16-årsalderen begynte hun å vanke i Frelsesarmeen, og i dette miljøet ble hun djervere.
«Det ble til at jeg hadde dikt i Sarpsborg Arbeiderblad nesten hver uke», heter det i intervjuet.

Det første diktet av henne som jeg har funnet
sto i Krigsropet datert 13. oktober 1951. Det heter «Tenk, hvor underbart».
Det neste diktet jeg har funnet, sto i 1962.
Men utover på 1970-tallet sto en lang rekke av diktene hennes i bladet.

I Bergen arbeidet hun i det som etter hvert
ble kjent som «Norsk misjon blant hjemløse», blant annet som styrer ved en av deres institusjoner.
Hun var også aktiv i avholdsorganisasjonen «Det Hvite Bånd», og selvsagt Frelsesarmeen.
På slutten av 1970-tallet flyttet hun tilbake til Sarpsborg. Her døde hun i 1983, og ble begravet i hjembyen.
Hun var ugift og barnløs.

Debutsamlingen
var på 32 sider, mens den andre samlingen var på 47. Stor lyrikk kan ikke tekstene kalles, men de har en sjarm som trolig vil gjøre seg fremdeles ved opplesning i små foreninger og samlinger.
I «Drømmen» finner man dikt om så vel William Booth som om da Frelsesarmeen kom til Sarpsborg.
«Livsveven» ser det ut til at man ennå kan få tak i via antikvariat på nett; «Drømmen» finner jeg ingen referanser til, men jeg har altså et eksemplar selv som trolig fulgte med på lasset da jeg i sin tid sluttet ved Frelsesarmeens litteraturavdeling i 1985.

Arendal, 16. august 2022
Nils-Petter Enstad