I forbindelse med Frelsesarmeens 100-årsjubileum i Island i 1995 kom det ut ei bok om dens historie: «Með himnesku armi». Jeg forutsetter en såpass god, språklig forståelse blant folk at man skjønner hva den tittelen betyr.
Jeg har boka og har faktisk lest en del i den også.
Jeg fant nyttige informasjoner her da jeg skrev om Halldór Laxness og «Salka Valka» i min egen bok «En liten slumsøster lå og skulle dø», som kom ut i 2014.
Boka om den islandske Hjálpræðisherinn har nå fått stå lenge i hylla mi, men i kveld fant jeg den fram igjen.
Grunnen var at jeg skulle skrive en søndagsbetraktning for Kristelig Pressekontor. Redaktøren gir meg slike oppdrag med jevne mellomrom, og jeg takker ja til dem med stor glede.
Teksten jeg holdt på med var Jesu lignelse om seg selv som «det sanne vintre» (Joh 15, 1-8).
Og da var jeg kom til å tenke på, ikke historieboka, men «Salka Valka».
I 1974 fikk Mona og jeg ordre til Island og til byen Ísafjörður. Der skulle vi ha ansvaret for et korps (to soldater som ikke var på talefot med hverandre!) og et gjestehjem.
Min viktigste forberedelse for den oppgaven var å lese «Salka Valka» - men på norsk, da! Første del av den romanen heter «Du vinstokk, du rene» på norsk; på islandsk «Ó, vínviður hreini».
Denne første delen er fortellingen om Sigurlina, som kommer til en fiskerby i vestfjordene, blir frelst under et møte på Frelsesarmeen og får bo på Frelsesarmeens sjømannshjem.
Et slikt sjømannshjem hadde man blant annet i Ísafjörður, og det ble av enkelte hevdet at det var her Laxness hadde funnet stoff/inspirasjon til sin roman.
Sjømannshjemmet eksisterte fortsatt i 1974; det var faktisk min oppgave å være sjef for dette. Tittelen var «forstjóri»; det betyr verken mer eller mindre enn «direktør». Det var snakk om byens største, om ikke hotell, så innlosjeringstilbud.
Sangen «Ó, vínviður hreini» er en slags motor i fortellingen om Sigurlina, som det ikke går så bra med. Når første del slutter, har hun tatt sitt eget liv ved å gå på sjøen.
Å lese den norske versjonen av «Salka Valka» var en blandet fornøyelse. Oversetteren, John Solheim het han, hadde gjort noen nokså hjelpeløse oversettelser av sangtekster som også finnes på norsk, men «Ó, vínviður hreini» er ikke en av disse.
Den er skrevet av Sigurbjörn Sveinsson (1878 – 1950) som selv var frelsesoffiser i noen år rundt forrige århundreskifte. Senere ble han barneskolelærer og skrev også barnebøker. Det meste av sitt voksne liv bodde han på Vestmannaøyene.
Han oversatte mange kristne sanger til islandsk og skrev også noen. Mest kjent er «Ó, vínviður hreini».
Den er en bønn til Jesus Kristus som det sanne vintre, og første vers er slik:
«Ó, vínviður hreini, þú eilífi, eini,
Ég ein er sú greinin, sem tengd er við þig.
Í gleði og harmi, með himneskum armi,
Ó, hjartkæri Jesús minn, styður þú mig.»
Skulle jeg forsøke meg på en oversettelse, må det bli omtrent slik:
«Å, vintre, du rene, du eneste ene,
jeg er som en grein som er festet i deg.
I glede og harme, med himmelske arme,
min hjertevenn Jesus, så styrker du meg».
(Dette ble bedre enn jeg fryktet – jeg kan forsvare bruken av ordet «harme», selv om det da har fått en nokså arkaisk betydning!)
Så var det KPK-saken, da!
I søndagsbetraktningen henviste jeg Laxness’ bok og bruken av denne sangen som referanse.
For å lese meg selv opp litt, måtte jeg finne fram den islandske Frelsesarmé-sangboka som vi brukte på 1970-tallet og finne teksten fram; den står som når 300.
Da var det jeg oppdaget ordene «með himneskum armi», og skjønte – eller mente å skjønne – at det var fra denne sangen forfatteren av historieboka, Pétur Pétursson, hadde fått tittelen på boka. Se står i den tredje linja.
Det er ikke så uvanlig å bruke salmestrofer eller sangstrofer som tittel på bøker.
Jeg har gjort det selv på flere av mine.
Noe annet var det i grunnen ikke.
Har du hengt med helt hit, skal du ha stor takk.
Lindtveit 14. april 2020
Níels Pétur Óskarsson Enstad
