Jeg vet ikke om det finnes noen samlet oversikt over hvor mange bøker som er blitt gitt ut på Salvata Kristelig Forlag. Jeg ser på wikipedia at forlaget ble grunnlagt i 1935, men Frelsesarmeen ga jo ut bøker lenge før den tid.
Jeg har i mine hyller stående bøker fra 1910, der Frelsesarmeens hovedkvarter er oppgitt som forlegger, andre, fra 1920-tallet, der utgiveren er «Frelsesarmeens forlag». Men fra siste del av 1930-tallet og fram til i hvert fall 70-tallet, er det stort sett Salvata Kristelig Forlag som står som utgiver.
Frelsesarmeen i Norge
begynte tidlig med forlagsvirksomhet.
Alt i 1888, det året man «åpnet ilden», ble det gitt ut både sangbøker og pamfletter.
Allerede i 1900 ga man ut den første historieboka – «Under Blods- og Ildsfanen».
Neste historiebok kom i 1928; det var for å markere at Frelsesarmeen hadde arbeidet i Norge i 40 år.
Det var mange norske salvasjonister,
både soldater og offiserer, som ga ut bøker på Salvata.
En av de flittigste var frelsessoldaten Ida Mathisen (1882 – 1964) som i alt ga ut 11 bøker; ti av disse på Salvata. Den første boka hennes, «Gløtt fra fangenes verden», kom i 1925; før Salvata var dannet som eget selskap.
En annen flittig Salvata-forfatter var Johs. Befring (1893 – 1975). På wikipedia er han oppført som forfatter/bidragsyter til 12 bøker; ti av disse på Salvata.
I 1931 ga han ut boka «Smaragdøen» på et annet forlag og i 1941 ga han ut en bok på Dreyers forlag.
De fleste av bøkene hans hentet sitt stoff fra Indonesia, der Befring og hans kone hadde vært misjonærer fra 1914 til 1921
Lenge var det slik
at den som ble frelsesoffiser, måtte forplikte seg til ikke å gi ut bøker som Frelsesarmeen ikke hadde godkjent.
Dette betydde sannsynligvis ikke det samme som at man måtte gi dem ut på Frelsesarmeens forlag. I 1942 ga Carl Breien, da pensjonert oberst, ut boka «Himmelens sendebud» på Norsk Litteraturselskap, som var Baptistsamfunnets forlag.
De fleste av de i alt fem bøkene han er registrert med kom imidlertid ut på Salvata, eller på Frelsesarmeens forlag.
Flere frelsessoldater
ga ut bøkene sine på Salvata.
Mellom 1949 og 1957 ga Alfred Buer ut tre titler på Salvata, og i 1957 ga Elias Leine ut reiseskildringen «Brennpunktet Israel» på samme forlag. Dette var året etter den såkalte Suez-krisen.
En flittig, litterær maur i Frelsesarmeen var brigadér Liv Olsson (1887 – 1976).
På bokfronten var hun mest oversetter, men skrev både en biografi og en barnebok under eget navn.
Hennes sønn, Olav M. Olsson (1905 – 72), var knyttet til litteraturavdelingen det meste av sitt voksne liv, og oversatte en rekke bøker.
Han skrev også et manus som kunne blitt beskrevet som «en guttebok» om den var blitt utgitt, men den gikk bare som føljetong i bladet «Den unge soldat» i to omganger: Speiderfortellingen «Svein finner sporet».
En som også fant stoff
i speiderarbeidet, var Ruth Gulbrandsen (1917 – 94). Hun hadde bakgrunn som frelsessoldat og ungdomsleder i det daværende Oslo 4. korps, som lå på Vålerenga.
Rett etter krigen ga hun ut to bøker på Salvata; den ene het «Kari blir speider».
Senere skrev hun et par bøker til, som kom ut på «De unges forlag» (Baptistsamfunnet).
Også Henry Holm
(1908 – 68) hadde vært frelsessoldat i sin ungdom, og skrev en rekke bøker med stoff fra Frelsesarmeens historie.
Han ga også ut armé-relaterte bøker på forlag som Ansgar og Norsk Litteraturselskap.
Den første boka hans var en biografi om kommandør Th. Westergaard.
Den kom på Ansgar, som da var et helt nytt forlag.
ga også ut boka salmedikten og frelsesoffiseren Hjalmar Hansen (1873 - 1952) skrev om bakgrunnen for noen av hans mest kjente sanger: «De ble vunnet ved sang». Denne boka kom i 1946.
Hjalmar Hansen huskes for sanger som «Herligste navn som er uttalt på jord» og «Se, mengden til Golgata iler».
Som for andre forlag,
både kristne og profane, var det mange oversettelser blant Salvatas utgivelser.
Dette var i stor grad bøker av Frelsesarmé-ledere, både engelske og svenske.
I tillegg ga Frelsesarmeen ut ulike typer manualer, håndbøker og regelsamlinger på sitt eget forlag.
Tidlig på 1950-tallet
Disse bøkene var, etter hva jeg har forstått, en type pensum for de unge salvasjonistene som fulgte det såkalte korpskadettopplegget, en type studium der både bibelkunnskap, organisasjonskunnskap og arméhistorie sto på pensum.
Det hendte også
at forfattere uten, eller med relativt marginal tilknytning til Frelsesarmeen, ga ut sine bøker på Salvata.
Her skal nevnes tre slike forfattere; de er alle kvinner.
Kamilla Østbye (1910 – 96)
var fra Hærland i det som i mitt hode alltid vil heter Østfold.
Hun ga ut to romaner – selv ville kanskje både hun og forlaget kalt det «fortellinger» - på Salvata.
De kom med ti års mellomrom: «I solskinn og skygge» kom i 1949 og «I drift mellom mange makter» i 1959.
Hærland var utpost til Mysen korps, og er i dag, som både Mysen og Askim, en del av Indre Østfold kommune.
Da hun døde, skrev lokalavisen at hun i en periode hadde gått i Frelsesarmeen, men at det ellers var i kirken og bedehuset hun hadde sin tilknytning. Bøkene fikk positiv og vennlig omtale i en del kristelige blader, uten at man ble altfor panegyrisk.
Emma Skagestad (1904 – 2001)
var en håndarbeidslærer fra Søgne som bodde mesteparten av sitt liv i Søgne.
Hun skrev to romaner, men bare en av disse kom på Salvata. Den het «Tone Bøen» og kom i 1962.
Forlaget lover «avveksling og spenning» i boka, og biskop Karl Marthinussen skrev en omtale i Vårt Land der boka fikk attest som «en elskverdig og positiv skildring med mange verdifulle innslag og virkelighetsskildringer».
Han konkluderer med at dette er en bok «først og fremst for kristne hjem».
I 1968 ga hun ut en roman på Ansgar Forlag. Den het «Alltid på vandring» og handlet om folkegruppen «De reisende».
Slik boka presenteres skal man kanskje være glad til at den ikke kom ut på Salvata – referatet gir inntrykk av at her er det mye fordommer mot «tatere».
ga også ut bare en bok, og den kom på Salvata i 1960. Boka heter «Betalte hun for dyrt?» og er fortellingen om en kvinne som holdt ut i et ekteskap med en fordrukken og forbrytersk mann.
Boka slutter med at han kommer ut fra fengsel etter å ha sonet en dom, og er han blitt kristen, men i mellomtida er kona blitt syk og dør.
Etter det som framstår
som en forholdsvis moderat, men offensiv utgivelsespolitikk fram mot slutten av 1960-tallet, oppsto det som virker som en bråstopp i utgivelsene.
Det kunne gå år mellom hver utgivelse på 1970-tallet. De få som kom, var stort sett i kategorien «sakprosa».
Et unntak var fortellingen «Skyggene ble lange» av frelsesoffiseren Margith Sommerseth, som kom i 1973.
Da hadde den først gått som føljetong i Krigsropet; en strategi som nok stjal mye av salget da den først forelå i bokform.
Her sto ikke Salvata som utgiver, men «Frelsesarmeen i Norge».
Fortellingen henter sitt stoff fra Sør-Amerika, der ekteparet Sommerseth hadde vært misjonærer i mange år.
I 1970 kom også diktboka
Denne utgivelsen ble innledningen til det som må kunne kalles et kristent forlagseventyr.
Mellom 1970 og 1992 kom boka i 20 opplag og solgte i 38 tusen eksemplarer. Oversikten over antall opplag og størrelsen på disse, er et studium i seg selv.
I 1972 var det trykket tre opplag på i alt fire tusen bøker.
Det femte opplaget var bare på 500 og året etter enda tusen.
Man kan nesten lese ut av oversikten en slags undring over om dette aldri tok slutt…
I alt ga Flora Larsson ut seks bøker av denne typen og til sammen har de kommet i om lag 95 tusen eksemplarer.
Det må kanskje erkjennes at det ikke var blant Frelsesarmeens egne at alle disse bøkene ble solgt; tekstene hadde bred appell over hele kristen-Norge.
Oversettelsene var ved Per Raubakken, Haakon Dahlstrøm og Liv-Sigfried Runar.
Med et så eventyrlig salg
skulle man tro forlaget også satset på andre titler.
Det skjedde ikke.
Spurte man, fikk man gjerne til svar at det ikke kom noen gode manus.
Det er knapt nok en halv sannhet.
Som gammel medarbeider i avdelingen vet jeg godt at man hadde manuskripter liggende i mange år som neppe ble vurdert og i hvert fall ikke utgitt, med få unntak.
Da den pensjonerte frelsesoffiseren Karl Pedersens muntre minnebok «Exit Kanarifuglen» omsider kom ut i 1980, hadde den ligget på vent i mange år.
Det samme må sies om andaktsboka «Vårt daglige brød» av J.A. Albro, også han pensjonert frelsesoffiser, og som kom året etter.
Da misjonsboka «I skyggen av Andesfjellene» av Gotfred Runar omsider kom ut i 2009, var det gått mer enn 30 år siden forfatteren leverte manuskriptet til vurdering.
At han selv i en rekke år var knyttet til litteraturavdelingen både som medarbeider og leder, ser ikke ut til å ha påvirket prosessen. Det endelige ansvaret for forlagsdriften la da heller ikke i Litteraturavdelingen, men i Handelsavdelingen.
I 1974 fikk Krigsropets daværende sjefredaktør,
oberstlt. Per Raubakken (1913 - 2000), en retrettstilling med «spesielt litterært arbeid». Samtidig flyttet han og hans Valborg til Hamar, der de ble boende resten av livet.
I de neste par årene sørget han for å oversette et par bøker fra engelsk og svensk. De handlet om teologiske emner helliggjørelse og om Frelsesarmeens forhold til sakramentene.
Raubakken selv skrev mye, men med unntak et del-forfatterskap i boka «Hæren Gud ga våpen» (1962), ga han ikke ut egne bøker.
Fra 1980 og utover, var det derfor først og fremst kristne forlag som Ansgar, Luther, Lunde og Genesis som ga ut det man kan kalle «Frelsesarmé-relatert» litteratur.
I 1985 sto Salvata som utgiver av Fr. Mollerins bok om gjenoppbyggingen av Finnmark, og i 1987 av Charles Norums bok til Frelsesarmeens 100-årsjubileum.
Da samme forfatter ga ut boka om hundreårsjubileet til Frelsesarmeens sosialarbeid i 1991, sto Frelsesarmeens Sosialtjeneste som utgiver.
Norum ga som pensjonist ut flere bøker, blant annet en om ekteparet Catherine og William Booth. Denne kom ut på Lunde forlag. Han redigerte også en antologi med armébiografier som Ansgar forlag ga ut.
Man kan derfor trolig kunne konkludere med at Salvata Kristelig Forlag opphørte sin virksomhet rundt 1990, etter pluss/minus 55 år som eget forlag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar