«Kjørekaren» 100 år

Av Nils-Petter Enstad







Kort tid før jul i 1912 lå en ny roman av Selma Lagerlöf på de svenske bokhandlerdiskene. Det var en begivenhet i seg selv. Selma Lagerlöf var ikke bare en kjent forfatter i Sverige; etter at hun som første kvinne fikk nobelprisen i litteratur fire år før, hadde hun et verdensnavn. Den nye boka het «Kjørekaren», og åpnet med setningen: «En liten slumsøster lå og skulle dø».

Da den svenske Nasjonalforeningen mot tuberkulose ble stiftet i 1904, ble Selma Lagerlöf bedt om å skrive en artikkel til deres julehefte. På denne tiden var tuberkulose en folkesykdom og en vanlig dødsårsak blant yngre mennesker. Forfatteren lovte å skrive noe, men det ble aldri noen artikkel. I stedet kom det, flere år senere, en stor, og litt skremmende, roman om kjærligheten, døden og kampen for tilværelsen.
Selv om tuberkulose er nevnt i romanen, står et sterkt søkelys på alkoholisme som samfunnsproblem langt mer sentralt i handlingen. Selma Lagerlöf hadde personlige erfaringer med både tuberkulose og alkoholisme: Søsteren Anna døde av tuberkulose i 1879 og faren hennes hadde drukket seg fra gård og grunn. Familiesetet Mårbacka måtte selges, men da Selma hadde fått nobelprisen i litteratur kjøpte hun barndomshjemmet tilbake. Den svenske forfatteren Per Olov Enquist har argumentert for at Gustaf Lagerlöf kan ha vært modell for drukkenbolten David Holm, som er hovedpersonen i «Kjørekaren».

BYENS SRKEKK
David Holm, byens skrekk og store bølle; fordrukken, brutal og ondskapsfull, var en gang en dyktig og respektert arbeider som satte sin ære i å holde seg i jobb og forsørge sin familie. Men brennevinet forandret ham. Det er han som har smittet den lille slumsøsteren med tuberkulose, hun som ligger og skal dø. Det skjedde da hun reparerte frakken hans samtidig som han lå inne på slumstasjonen og sov ut rusen.
Nå er det den siste dagen i det gamle året, og den døende søster Edit har bedt om å treffe David før hun dør. Den unge slumsøsteren elsker nemlig bøllen David Holm dypt og inderlig. Det er en kjærlighet som er like fysisk som den er åndelig, men for søster Edit er det viktigste er at David blir frelst. Men David avviser de som kommer med hilsenen – han vil ikke utsettes for noen «ekkel preken», svarer han. Svirebrødrene hans vil likevel tvinge ham med seg, og i kampens hete blir David stukket ned og etterlatt på kampplassen: Byens kirkegård. Mens han ligger slik, kommer en underlig vogn kjørende og stanser. Mannen ved tømmene sier han er dødens kjørekar, og den som dør en usalig død på nyttårsaften må overta denne jobben for det neste året. Derfor må David blir med. Neste år er det han som skal være kjørekar. Sammen kjører de til dem de skal hente denne natten. Den første er slumsøsteren. Det neste huset de stanser ved, er Davids eget hjem. Kona hans har fått nok av all fylla og volden, og gjør seg nå klar til å ta barnas liv først, og så sitt eget.
Da David satt i fengsel, hadde hun tatt med seg barna og forlatt hjemmet. Men søster Edit – som selv var dypt forelsket i David Holm - hadde overtalt henne til å vende tilbake til mannen. For David hadde sagt til Edit at når han kom ut av fengslet, skulle det bli slutt på drikkingen. Og Edit hadde forsikret Davids kone om at mannen virkelig angret. Det gjorde han selvsagt ikke, hans tanker fylt av hat og hevn. Nå skal hun få svi! Og et hjemlig skrekkregime begynner.
Når han innser hva kona har bestemt seg for, blir David stiv av skrekk. Han forstår at det er han som er skyld i dette, og bare det forferdelige kan unngås, er han villig til å ta på seg kjørekarens makabre verv. Men dermed kan han også få lov til å leve videre. Betingelsen er at han - når han våkner opp der kjørekaren fant ham - rekker hjem før det er for sent.

LUNKEN MOTTAKELSE
Romanen fikk en lunken mottakelse da den kom ut. Lenge ble den regnet som en av Lagerlöfs svakeste romaner, og den ble enten bare nevnt i forbifarten eller direkte oversett i analyser av forfatterskapet. Den vurderingen endret seg med tiden. Den første filmversjonen kom alt i 1921, der Victor Sjöström både hadde regi og spilte hovedrollen som David Holm. Hans bruk av dobbelteksponeringer i denne filmen var banebrytende. I 1939 ble det laget en fransk filmversjon av romanen, og i 1958 nok en svensk.
Mange kristne som møtte Selma Lagerlöfs forfatterskap gjennom hennes Kristus-legender, er blitt både forundret og forskrekket over «spøkelseshistoriene» i romaner som «Kjørekaren» og «Gösta Berlings saga». At det kristne Ansgar Forlag lenge ga ut hennes bøker på norsk, bidro til at oppfatningen av Selma Lagerlöf som en kristen forfatter festet seg. Men selv regnet hun seg ikke som noen kristen. Faktisk skjedde det en prosess med Selma Lagerlöf og hennes forhold til religionen nettopp i den perioden hun skrev «Kjørekaren». Hun ble mindre knyttet til barndommens trygge gudstro, slik hun beskriver den i «Kristus-legender», og som er de fortellingene hennes farmor ga henne som barn, og mer opptatt av spiritisme og antroposofi.
Selma Lagerlöf døde i 1940, 81 år gammel. På graven hennes finner man sluttordene fra «Kjørekaren»: - Gud, la min sjel modnes innen den høstes…

Bildet:
Victor Sjöström hadde både hovedrolle og regi på den svenske stumfilmen «Körkarlen» fra 1921. Hans bruk av dobbelteksponeringer, som i dette bildet, regnes som banebrytende i filmhistorien.